Rudolf Nielsen 1925
Storby-natt

Jeg går og drømmer i den lange gate
på bunden av den milevide by.
Så langt jeg øiner løper denne flate,
som skinner med en glans lik valset bly
i skjæret fra de høie buelamper.
For det er natt. Og det er lyst og godt
her nede på de asfalterte dybder.
Forlengst er dagen og dens mørke gått.

Nu er tiden da de gode sover.
En klokke slår den annen time inn.
Det runger langsomt fra et sted høit over
de mange buelampers hvite skinn.
Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellem vegg og vegg.
En kvinne smyger hånden i min lomme
og henger ved mig som en sulten klegg.

En prikk av lys blir synlig langt derhenne
hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
Det dirrer av en lyd jeg skulle kjenne...
Og prikken blev en bil. Men den er vekk.
Jeg hører motorsurret langsomt svinne
langt inne mellem disse tause hus.
Men fjernt som fra en kjempestor konkylje
slår byen ut sitt monotone sus.

Og varm av lykke går jeg her og kjenner
i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er allting skapt av mennskehender -
fra lyset ned til stenen ved min fot.
Her blinker ingen stjerner gjennem natten
som stumme trusler om en evighet,
her hvisker ikke mulmet mot mitt øre
sin uforståelige hemlighet.

 Nøkur orð frá gamla, norska kommunistinum, ið sjálvur doyði sera ungur.
Sjálvt um eg eri uppvaksin við sjógv og haga og bert havi búleikast eitt 20 ára skeið í stórbýnum, so sigur Rudolf Nielsen mær nógv.
Gott vikuskifti
Og góðan 4. adventssunnudag.

Túrur inn í Dal 

Áðrenn kavin kom

 Eini nýgg hús við vegin?

 Kanska Pippi er flutt inn?

 Grannahúsini eru vøkur í síni skirvisligheit

 og myrkrið kom

og sjálvur prinsurin Henrik eigur okkurt minni herumleiðir. Hann skuldi koyra framvið á vitjan síni, og hvør løkur fekk stoypt ein kant so prinsurin kundi ganga trygt framvið....

og friður valdar undir lonini.
Kúgvin og hesturin eru innandura ....

Sunnumorgun 11. september 2011

  Sunnumorgun

........Eitt óvitandi beist

Hvønn fyrrapart
skal eg 

Svøvnskarvur

syngja tær lov
(innantanna,
um ikki annað,
nú er tað bannað) 

fyri tað, tú veitst:

 at tú ert skapari

 himna, jarðar og

manna.

 Har var ikki spart.

Mikið varð mær givið: eg varð til -
lívið bar meg inn í streym og anda av eind,
leiddi meg mót steinunum og  stjørnunum eitt bil,
móti blómum, dýrum, mannatokka, til sál mín var greind.

Feria við Vesturhavið

Tað er kvøld.
Tað er 22. juli 2011.
Oman at fáa um endan á sólsetrinum. Aldurnar skola ógvusligt í kvøld. Tær vóru meiri friðarligar í morgun.

Tá tíðindi bórust seinnapartin, var hugni innandura við blomsturmáling, livandi ljósum og eldi í brenniovninum. So kom eyka tíðinda sending ..... tíðindi úr Norra siga frá eini ógvusligari spreinging í miðbýnum í Oslu ...... og sum dagurin leið .....

Hesin dagurin fer í søguna. Hann festir seg í minnið. Hann fer ongantíð frá mær. Ongantíð. Ongantíð.....

Hunda dagar í apríl

Vit hava havt prinsessuvitjan nú í nakrar dagar. Ongantíð havi eg verið hundafólk, men tað kann man kanska blíva? Líkamikið. Vit hava havt hund nú á 9. degi. Blika er ein góður hundur, ella eg skuldi allarhelst sagt tík. At ganga túr við henni er avbjóðing av teimum heilt stóru.

Hon er ein vøkur prinsessa. Elskar at vera úti. At ganga túr, at heilsa uppá aðrar hungar ..omg .. tað gongur ikki stillisliga fyri seg, og eg skal mobilisera allar mínar kreftir.  Fyrradagin niðri í Gørðum, møttu vit ikki færri enn tveimum kettum. Blika man hava hildið, at hon kundi klárað eina kettu  (ja, ella tvær ).. denn dummi hundur. Og neyðars eg!! Tað var um reppið, at armarnir vórðu skriktir av.

 

 

 

 Onki kann metast við ein túr burtur í haga. Og í dag er veðrið til hagatúr

... og svimjitúr í Bjarghyli

 Góðir dagar í Vestmanna.